Hvis og dersom med ville eller hadde.

Du kan bruke hvis og dersom når du tenker deg en annen situasjon enn den du er i. Her lærer du å bruke preteritum i vilkåret og ville i følgen, og å forstå hva hadde betyr i slike setninger.

1.En tenkt situasjon nå eller senere

Et vilkår sier hva som må være tilfelle for at noe annet skal skje. Sammenlign:

• Hvis jeg har tid, hjelper jeg deg. Det er en åpen mulighet.
• Hvis jeg hadde tid, ville jeg hjelpe deg. Jeg tenker meg en situasjon der jeg har tid. Nå har jeg trolig ikke tid.

I den andre setningen bruker vi preteritum, hadde, selv om vi snakker om nåtid. Formen viser at situasjonen er tenkt eller mindre sannsynlig, ikke nødvendigvis at den gjelder fortiden.

2.Preteritum i vilkåret og ville i følgen

Et vanlig mønster er:

Hvis/dersom + subjekt + preteritum, ville + subjekt + infinitiv.

Subjektet er for eksempel jeg, du eller vi. Etter ville bruker vi infinitiv uten å: ville kjøpe, ikke ville å kjøpe.

Verb	Preteritum i vilkåret	Følge med ville
ha	Hvis jeg hadde mer penger,	ville jeg kjøpe en sykkel.
være	Hvis hun var her,	ville hun hjelpe oss.
bo	Hvis vi bodde nærmere,	ville vi møtes oftere.
få	Hvis jeg fikk fri i morgen,	ville jeg bli hjemme.

Ville viser her hva som ville skje i den tenkte situasjonen. Det er altså ikke bare et uttrykk for hva noen ønsker.

Du kan også bruke kunne med infinitiv uten å i følgen. Kunne uttrykker en mulighet eller evne.

• Hvis jeg hadde bil, kunne jeg kjøre deg. Da hadde det vært mulig for meg å kjøre deg.
• Hvis du trengte hjelp, ville jeg stille opp. Jeg tenker meg hva jeg ville gjøre hvis du trengte hjelp.

3.Hadde om nåtid og fortid

I hvis jeg hadde tid er hadde preteritum av ha. Etter verbet kommer noe du har: tid, penger eller en bil.

Når du tenker deg en annen fortid enn den som faktisk skjedde, bruker du hadde + perfektum partisipp i vilkåret. Perfektum partisipp er verbformen i for eksempel har hatt, har vært og har hjulpet. I følgen kan du bruke ville ha + perfektum partisipp eller hadde + perfektum partisipp.

Tid	Tenkt vilkår og følge	Den faktiske situasjonen
Nå eller senere	Hvis jeg hadde tid nå, ville jeg hjelpe deg.	Jeg har ikke tid nå.
Nå eller senere, følge med hadde	Hvis jeg hadde mer penger, hadde jeg kjøpt en sykkel.	Jeg har ikke nok penger til en sykkel nå.
Fortid	Hvis jeg hadde hatt tid i går, ville jeg ha hjulpet deg.	Jeg hadde ikke tid i går og hjalp deg ikke.
Fortid, samme betydning	Hvis jeg hadde hatt tid i går, hadde jeg hjulpet deg.	Jeg hadde ikke tid i går og hjalp deg ikke.

I hadde hatt tid er hadde hjelpeverb, og hatt er perfektum partisipp av ha. Slik kan du skille mellom et tenkt vilkår nå (hadde tid) og et uvirkelig vilkår om fortiden (hadde hatt tid).

4.Hvis, dersom og ordstilling

Hvis og dersom kan begge brukes i disse setningene. Hvis er vanlig i hverdagsspråket. Dersom er også vanlig, særlig i skrift, og kan virke litt mer formelt.

Når vilkåret står først, setter du komma etter det. Deretter kommer ville før subjektet. Du kan også sette vilkåret sist. Da bruker du vanligvis ikke komma.

Vilkåret først	Vilkåret sist
Hvis jeg hadde råd, ville jeg kjøpe den.	Jeg ville kjøpe den hvis jeg hadde råd.

I leddsetningen med hvis eller dersom står ikke foran verbet. I helsetningen står ikke etter ville og subjektet i disse eksemplene:

• Hvis jeg ikke hadde bil, ville jeg ta bussen.
• Hvis jeg bodde nær jobben, ville jeg ikke bruke bilen.

4.1Vilkår med verbet først

Du kan uttrykke vilkåret uten hvis eller dersom. Da setter du det bøyde verbet før subjektet:

• Hadde jeg tid, ville jeg hjelpe deg. = Hvis jeg hadde tid, ville jeg hjelpe deg.
• Hadde jeg hatt tid, hadde jeg hjulpet deg. = Hvis jeg hadde hatt tid, hadde jeg hjulpet deg.

Dette er vilkår, selv om starten ligner et spørsmål. Med ikke blir ordstillingen: Hadde jeg ikke bil, ville jeg ta bussen.

4.2Så i talemål

I talemål innleder så ofte følgen etter et vilkår. Verbet kommer fortsatt før subjektet:

Hvis jeg hadde tid, så ville jeg hjelpe deg.

Du kan utelate så uten å endre betydningen.

5.Husk mønsteret

1. Tenk deg en annen situasjon nå, senere eller i fortiden.
2. Bruk preteritum om nå eller senere: Hvis jeg hadde tid … Bruk hadde + perfektum partisipp om en annen fortid: Hvis jeg hadde hatt tid …
3. Fortell om følgen: … ville jeg hjelpe deg eller … hadde jeg hjulpet deg om nå eller senere; … ville jeg ha hjulpet deg eller … hadde jeg hjulpet deg om fortiden. Sammenhengen viser hvilken tid du mener.
4. Sjekk ordstillingen: Hvis jeg hadde tid, ville jeg hjelpe deg. / Jeg ville hjelpe deg hvis jeg hadde tid.