Juridiske vilkår, unntak og presis rekkevidde.

Juridisk presisjon krever at du viser hvilke vilkår som utløser en rettsvirkning, hva et unntak omfatter, og hvor langt en plikt eller rettighet rekker. Her arbeider du med språklige formuleringer; eksemplene er konstruerte bestemmelser, ikke beskrivelser av gjeldende rett.

1.Skill mellom vilkår og rettsvirkning

Et vilkår angir en forutsetning. En rettsvirkning er den rettigheten, plikten eller andre rettslige følgen som knyttes til forutsetningen. Ordvalget avgjør om teksten fastsetter en følge, åpner for en vurdering eller bare avgrenser når følgen er mulig.

Formulering	Hva formuleringen uttrykker
Søknaden skal innvilges dersom vilkårene er oppfylt.	Vilkårene utløser en plikt til å innvilge.
Søknaden kan innvilges dersom vilkårene er oppfylt.	Vilkårene åpner for innvilgelse, men pålegger den ikke.
Søknaden kan innvilges bare dersom vilkårene er oppfylt.	Vilkårene er nødvendige; setningen gir ikke i seg selv krav på innvilgelse.

I slike bestemmelser uttrykker skal normalt en plikt, mens kan gjerne uttrykker adgang eller kompetanse. Må kan uttrykke både plikt og nødvendighet: «Klagen må være signert» angir et krav, men sier ikke alene hva som skjer dersom kravet ikke er oppfylt.

2.Avgrens nødvendige og tilstrekkelige vilkår

Dersom og hvis kan begge innlede vilkårssetninger. Dersom er vanlig i formelle tekster, men er ikke i seg selv mer presist enn hvis. Det avgjørende er blant annet plasseringen av bare og valget av modalverb.

Skal vilkåret være både nødvendig og tilstrekkelig, kan du skrive hvis og bare hvis. Dette er logisk presist, men kan virke teknisk. En uttrykkelig oppdeling er ofte lettere å lese:

«Søkere over 18 år har rett til støtte. Søkere som er 18 år eller yngre, har ikke rett til støtte.»

Forutsatt at markerer også en forutsetning, men erstatter ikke en presisering av om andre vilkår gjelder. Så lenge kan i tillegg avgrense varigheten: «Tillatelsen gjelder så lenge virksomheten oppfyller sikkerhetskravene.»

3.Gjør kombinasjonen av vilkår entydig

Og knytter normalt sammen krav som alle må være oppfylt. Eller angir alternativer, men sier ikke alltid tydelig om flere alternativer kan gjelde samtidig.

Tilsiktet forhold	Presis formulering
Begge vilkårene kreves.	Søkeren må både være registrert og ha betalt gebyret.
Ett vilkår er nok; begge godtas.	Minst ett av følgende vilkår må være oppfylt: Søkeren er registrert, eller søkeren har fast bosted i kommunen.
Ett vilkår kreves; begge utelukkes.	Nøyaktig ett av de to vilkårene må være oppfylt.

Unngå og/eller når forholdet kan uttrykkes direkte. Ved lengre oppramsinger bør innledningen angi om kravene er kumulative eller alternative:

• Alle følgende vilkår må være oppfylt.
• Minst ett av følgende vilkår må være oppfylt.
• Nøyaktig ett av følgende vilkår må være oppfylt.

4.Avgrens unntaket fra hovedregelen

Med mindre innleder et unntaksvilkår. Når unntaksvilkåret er oppfylt, kan du ikke uten videre slutte at den motsatte rettsvirkningen gjelder.

Skal unntaket bare gjelde én plikt, bør du gjenta den aktuelle plikten framfor å bruke en vag henvisning:

«Leverandøren skal varsle kunden og sende en skriftlig rapport. Plikten til å sende rapport gjelder ikke dersom kunden har frafalt kravet om rapport.»

Her består varslingsplikten. «Dette gjelder ikke dersom …» ville gitt en mindre tydelig avgrensning.

Skill også mellom med mindre og uten at:

• «Opplysningene kan utleveres med mindre personen protesterer» gjør protest til et unntak fra adgangen.
• «Opplysningene kan utleveres uten at personen samtykker» sier at samtykke ikke er nødvendig. Setningen avklarer ikke hvilken betydning en protest har.

I den utstrekning og så langt kan avgrense deler av et saksforhold, ikke bare angi et enten–eller-vilkår: «Dokumentet skal unntas fra innsyn i den utstrekning det inneholder taushetsbelagte opplysninger.» Ordlyden knytter unntaket til de aktuelle opplysningene, ikke automatisk til hele dokumentet.

5.Plasser negasjon og avgrensende ord presist

Negasjon kan gjelde selve handlingen eller plikten til å utføre den. Forskjellen må være synlig.

Formulering	Betydning i en bestemmelse
Mottakeren skal ikke sende kopi.	Det er fastsatt at kopi ikke skal sendes.
Mottakeren har ikke plikt til å sende kopi.	Kopiering er ikke pålagt; den er ikke dermed forbudt.
Mottakeren kan unnlate å sende kopi.	Mottakeren har adgang til å la være.

Må ikke brukes om forbud, men er et dårlig valg dersom du mener at noe ikke er nødvendig. Skriv da behøver ikke eller har ikke plikt til å.

Også plasseringen av bare endrer rekkevidden:

«Lederen kan bare godkjenne avtalen» kan derimot forstås på flere måter uten mer sammenheng: Har lederen ingen andre handlingsalternativer, eller gjelder kompetansen bare denne avtalen? Skriv den tilsiktede avgrensningen uttrykkelig.

6.Kontroller henvisninger og rekkevidde

En relativsetning kan avgrense hvilke personer regelen gjelder, eller gi tilleggsinformasjon om en allerede avgrenset gruppe. Kommaene bidrar til å markere forskjellen.

I lange bestemmelser bør du heller gjenta et sentralt substantiv enn å la den, det, disse eller dette få uklart innhold. Tilsvarende bør et tidsuttrykk stå slik at det er tydelig hvilken handling fristen gjelder.

Avslutt gjennomgangen med fire spørsmål:

1. Hvem omfattes? Avgrens personene, handlingene og tidsrommet.
2. Hva kreves? Skill nødvendige vilkår fra vilkår som er tilstrekkelige.
3. Hva følger? Skill plikt, adgang og fravær av plikt.
4. Hva faller utenfor? Knytt hvert unntak og hver negasjon til den delen av regelen de faktisk gjelder.