Sanseverb med objekt og infinitiv.

Når du forteller hva du ser, hører eller kjenner, kan du bruke sanseverb + objekt + infinitiv uten å: «Jeg hørte henne synge.» Denne konstruksjonen knytter en person eller ting til en handling du oppfatter. Du skal kunne bygge slike setninger og skille dem fra setninger med at og bøyd verb.

1.En handling du oppfatter

I «Jeg hørte henne synge» forteller hørte hvordan du oppfattet handlingen. Henne er objekt for sanseverbet, men viser samtidig hvem som sang. Infinitiven synge uttrykker handlingen du hørte.

Konstruksjonen er vanlig med se, høre og kjenne når verbene uttrykker sanseinntrykk.

Objektet trenger altså ikke å være en person som gjør noe med vilje. Det kan også være en ting som beveger seg eller endrer seg.

2.Slik bygger du setningen

Mønsteret er sanseverb + objekt + infinitiv uten å. Det er sanseverbet som bøyes i tid. Infinitiven endrer seg ikke.

Tid	Sanseverb	Objekt	Infinitiv og resten av uttrykket
Presens	Jeg ser	henne	gå inn.
Preteritum	Jeg så	henne	gå inn.
Presens perfektum	Jeg har sett	henne	gå inn.

Infinitiven har ikke egen tidsbøyning her. I eksemplene skjer bevegelsen samtidig med at noen ser den, selv om hele situasjonen kan ligge i fortiden.

3.Bruk objektformen av pronomenet

Når objektet er et personlig pronomen, bruker du objektformen, selv om personen utfører handlingen i infinitiven.

Som subjekt i en egen setning	Som objekt etter sanseverbet
Jeg synger.	Du hører meg synge.
Du kommer.	Jeg ser deg komme.
Hun danser.	Vi ser henne danse.
Vi ler.	De hører oss le.
De går.	Jeg ser dem gå.

For han er både ham og han tillatt som objekt: «Jeg så ham gå» og «Jeg så han gå». Pronomenene dere, den og det har samme form som subjekt og objekt.

4.Direkte sanseinntrykk eller informasjon med at

Objekt med infinitiv uttrykker vanligvis at du oppfatter selve handlingen. En at-setning kan også formidle informasjon, en observasjon eller en konklusjon.

Forskjellen avhenger også av sammenhengen. «Jeg så at hun gråt» kan bygge på at du faktisk så henne gråte. En at-setning betyr derfor ikke alltid at informasjonen er indirekte.

Med se at kan du dessuten uttrykke en konklusjon fra synlige spor: «Jeg så at noen hadde vært der: Døra sto åpen, og gulvet var vått.» Du så ikke nødvendigvis personen mens vedkommende var der.

5.Betydningen av sanseverbet setter grenser

Det er betydningen i den enkelte setningen som avgjør om mønsteret passer. Ikke alle verb som handler om sansing, kan brukes på samme måte.

• Kjenne kan uttrykke et fysisk sanseinntrykk: «Jeg kjente hjertet slå fort.»
• Kjenne kan også bety å vite hvem noen er: «Jeg kjenner naboen.» Det er ikke den betydningen infinitivkonstruksjonen bygger på.
• Med lytte og se på bruker vi ofte andre mønstre: «Jeg lyttet til musikken» og «Jeg så på barna mens de lekte».

6.Sjekkliste før du skriver

1. Vil du uttrykke en handling du ser, hører eller kjenner? Vurder sanseverb + objekt + infinitiv.
2. Bruk riktig objektform: meg, deg, henne, oss, dem.
3. Bøy sanseverbet i riktig tid, men la infinitiven stå uten å.
4. Hvis du velger en at-setning, bruker du subjektform og bøyd verb: henne synge → at hun sang.

Husk kjernemønsteret: Vi hørte dem komme, men vi hørte at de kom.