Semantisk og grammatisk samsvar i grensetilfeller.

Adjektivets form følger vanligvis grammatiske trekk ved ordet det beskriver. I grensetilfeller kan likevel betydningen styre samsvaret: Vi kan omtale en gruppe som enkeltpersoner eller vurdere en aktivitet snarere enn konkrete ting. Her skal du skille mellom slike tolkinger og vurdere hvilke former som passer i presis, gjennomarbeidet bokmål.

1.To grunnlag for samsvar

Ved grammatisk samsvar følger adjektivet substantivets kjønn og tall. Ved semantisk samsvar følger formen det uttrykket viser til, eller innholdet som blir vurdert.

Forskjellen er særlig aktuell ved predikativ: et adjektiv som beskriver subjektet gjennom et verb som være eller bli.

Eksempel	Hva styrer formen?	Nærliggende tolking
Kaffen er god.	Hankjønnsordet kaffen	Den aktuelle kaffen smaker godt.
Kaffe er godt.	Kaffe som noe å drikke	Det er godt å drikke kaffe.
Pannekakene er gode.	Flertallsordet pannekakene	De aktuelle pannekakene smaker godt.
Pannekaker er godt.	Retten eller det å spise den	Pannekaker er god mat.

Semantisk samsvar er ikke en generell tillatelse til å velge den formen som virker mest meningsfull. Det opptrer i bestemte konstruksjoner og må ha støtte i en naturlig tolking.

2.Når intetkjønn vurderer et innhold

I Pannekaker er godt står adjektivet i intetkjønn entall selv om substantivet står i flertall. Dette kalles ofte pannekakesetninger. Utsagnet vurderer ikke hver enkelt pannekake som gjenstand, men retten eller det å spise pannekaker.

Substantiv i ubestemt form uten bestemmer (naken form) legger ofte til rette for en slik generell innholdstolking. Pannekaker er her bøyd i flertall, selv om ordet står uten bestemmer. Men dette er en tendens, ikke en mekanisk regel om ubestemt form.

Med en bestemmer som peker ut konkrete eksemplarer, er vanlig samsvar det naturlige: Disse pannekakene er gode. Formuleringen ?Disse pannekakene er godt er lite naturlig når vurderingen gjelder smaken på nettopp disse pannekakene. Spørsmålstegnet markerer en tvilsom formulering i den oppgitte tolkingen.

Det avgjørende er hva adjektivet uttrykker:

• Pannekaker er godt vurderer en rett eller en spiseopplevelse.
• Pannekaker er runde beskriver egenskaper ved pannekakene som gjenstander.
• Pannekaker er gode har vanlig grammatisk samsvar og kan også være en generell vurdering av retten.

2.1Måleuttrykk som samlet størrelse

I Sju timer er lenge vurderes tidsrommet som en helhet. Lenge er et adverb, så dette er ikke adjektivbøying på samme måte som i Pannekaker er godt. Sammenlign med Sju timer er for mye, der mengden vurderes samlet, og De siste sju timene var lange, der adjektivet beskriver timene og står i flertall. Et måleuttrykk med et flertallsord krever altså ikke at alle slags predikative uttrykk får flertallsform.

3.Når en gruppe forstås som personer

Et kollektivt substantiv kan være grammatisk entall, men vise til flere mennesker. Da kan et predikativ i flertall framheve personene framfor gruppa som enhet.

I den første setningen følger lykkelig det grammatiske entallsordet paret. I den andre følger lykkelige de to personene som paret består av. Begge formuleringene er naturlige, men perspektivet er litt forskjellig.

Betydningen til selve adjektivet kan gjøre personperspektivet særlig tydelig:

Paret var uenige om hvor de skulle bo.

Her gjelder uenigheten mellom de to personene. Flertallsformen støtter denne gjensidige relasjonen.

Ikke alle kollektive substantiv gir like naturlig semantisk flertall. Vurder både substantivet, predikativet og sammenhengen.

Formulering	Vurdering
Komiteen var enig i forslaget.	Naturlig grammatisk samsvar: komiteen står samlet bak et standpunkt.
Komiteen var enige i forslaget.	Forekommer med medlemmene i tankene, men kan virke mindre naturlig i formell sakprosa. Komitémedlemmene var enige gjør samsvaret tydelig.
Familien er glad for nyheten.	Familien framstilles som en enhet.
Familien er glade for nyheten.	Personperspektivet kan gi naturlig semantisk flertall, særlig når familiemedlemmene allerede er framme i sammenhengen.

Paret viser til nettopp to personer som lett kan oppfattes hver for seg. Med lykkelige beskriver vi deres følelser; med uenige beskriver vi forholdet mellom dem. Komiteen betegner oftere et organ som handler eller uttaler seg samlet. Derfor er personperspektivet mindre opplagt der, selv om også en komité består av mennesker.

I tekster der formuleringen kan skape tvil, kan du synliggjøre personene:

De to var uenige om hvor de skulle bo.

4.Plasseringen begrenser valgfriheten

Semantisk samsvar ved et predikativ kan ikke uten videre overføres til et adjektiv som står foran substantivet. Et slikt attributivt adjektiv inngår i substantivfrasen og følger normalt den grammatiske formen der.

Plassering	Naturlig formulering	Forklaring
Foran substantivet	et lykkelig par	Adjektivet følger intetkjønn entall.
Som predikativ	Paret var lykkelig.	Grammatisk samsvar.
Som predikativ	Paret var lykkelige.	Semantisk flertall: de to personene.

Dette viser hvorfor samsvar må vurderes på konstruksjonsnivå. Det holder ikke å vite at et ord viser til flere personer.

4.1Pronomen og samordnede subjekt

Høflig De kan vise til én person. Da står predikativet i entall: Er De fornøyd med rommet? Viser De til flere personer, brukes flertall: Er De fornøyde med rommene? Den høflige tiltaleformen er formell og lite brukt i moderne dagligspråk.

Generisk man og en tar normalt predikativ i entall: Man blir glad når noen husker bursdagen, og En blir glad når noen husker bursdagen. At utsagnet gjelder mennesker generelt, gir ikke i seg selv grunnlag for Man blir glade. Vil du bruke flertall, kan du skrive Folk blir glade når noen husker bursdagen deres.

Når to selvstendige ting samordnes med og, står et adjektiv som beskriver begge, normalt i flertall: Stolen og bordet er nye. Her spiller forskjellen mellom hankjønn og intetkjønn ingen rolle; flertallsformen er felles. Dette er vanlig grammatisk samsvar med et samordnet subjekt.

5.Tolking før retting

Et avvik fra forventet kjønn eller tall kan være meningsbærende, ikke feil. Samtidig bør du ikke bruke en mulig betydning som forsvar for enhver uvanlig bøyning.

Når du vurderer en formulering, bør du skille mellom tre spørsmål:

1. Er konstruksjonen etablert? Kaffe er godt er en naturlig innholdsvurdering, ikke en tilfeldig utelatelse av samsvar.
2. Er perspektivet forståelig? I Paret var lykkelige er det tydelig hvilke personer flertallet viser til.
3. Er formuleringen hensiktsmessig? En grammatisk mulig setning kan likevel være mindre presis enn en omskriving.

Semantisk samsvar er altså ikke i seg selv muntlig eller uformelt. Men hvor naturlig det virker, varierer med konstruksjonen. I sakprosa er omskriving ofte bedre enn en form som får leseren til å stoppe opp.

5.1Register og faste uttrykk

Også velkomstformelen har variasjon: Dere er hjertelig velkommen og Dere er hjertelig velkomne er begge aksepterte. Velkomne viser vanlig flertallssamsvar, mens velkommen brukes som fast form i hilsenen. Hjertelig er her et adverb og får ikke flertallsending. Slike etablerte uttrykk må vurderes særskilt; de gir ikke mønster for for eksempel Dere er fornøyd i formell skrift.

6.Kort beslutningsregel

• Beskriver du konkrete ting, er grammatisk samsvar utgangspunktet: Pannekakene er gode.
• Vurderer du en rett, en aktivitet eller et samlet innhold, kan intetkjønn entall være naturlig: Pannekaker er godt.
• Beskriver du personene i en kollektiv enhet, kan semantisk flertall være naturlig: Paret var lykkelige.
• Står adjektivet foran substantivet, behold det normale samsvaret i frasen: et lykkelig par.